Hjem meninger Hvorfor t-mobils konsernsjef kunne slå donald trump i 2020

Hvorfor t-mobils konsernsjef kunne slå donald trump i 2020

Video: Second 2020 Presidential Debate between Donald Trump and Joe Biden (Oktober 2024)

Video: Second 2020 Presidential Debate between Donald Trump and Joe Biden (Oktober 2024)
Anonim

Jeg trodde aldri at det kunne skje. Jeg trodde aldri at Donald Trump skulle bli USAs president. Jeg kunne bare ikke tenke meg en verden der en kjendis-konkurranse-realitystjerne, ofte mislykket forretningsmann, tidligere Comedy Central Roastee og Grimace-venn ville bli tappet for å lede den største økonomien og militæret planeten noensinne har kjent.

Og jeg var ikke den eneste.

Jeg prøver fortsatt å pakke hodet rundt hele saken. For øyeblikket kan jeg bare tilskrive personlighetens kult dette mest uventede utfallet. De amerikanske velgerne er tydeligvis ikke lenger svaiet av ting som erfaring eller generell kunnskap om hvordan regjeringen fungerer. Snarere reagerte Trumps America på en opplevd take-no-shit-ism som kan fikse alle problemer bare gjennom viljestyrke.

Det var et kandidatur som lyktes til tross for at de manglet alle de tradisjonelle vinnende ingrediensene - ting som etablerte bakkespill, massive TV-annonsekjøp og avis påtegninger (det vanlige slaget, uansett). I stedet fikk Trump-kampanjen ordet ut gjennom 1) en serie massive live-hendelser der den karismatiske personligheten på scenen erklærte at de gamle måtene ikke var mer og 2) en fruktbar (og tidvis profan) tilstedeværelse på sosiale medier. De gamle reglene har gått ut av vinduet.

Når man ser på hvem som skal løpe i valget i 2020, ville demokrater, uavhengige og et ikke-uvesentlig antall #NeverTrump-konservative være lurt å ta leksjonene i 2016 til hjertet.

De bør søke etter noen som ikke er redd for å berge båten, noen som absolutt ikke viker unna direkte konfrontasjon (med litt tullete språk å starte opp). Denne fremtidige kandidaten skal ha makt til å holde publikums oppmerksomhet i store offentlige omgivelser OG på sosiale medier. Hvem der ute kan muligens passe denne regningen? Hvem faktisk?

Hva annet kan @TMobile endre, spør du ?! Vel… våre konkurrenter er i ferd med å drite buksene…

- John Legere (@JohnLegere) 10. september 2014

Hvis karismatisk og konfronterende er det Amerika ønsker nå, kan T-Mobile-administrerende direktør John Legere gi Donald Trump et løp for pengene sine om fire år. Denne artikkelen er ikke en godkjenning; det er bare en politisk observasjon.

I motsetning til Trump (som Legere tilfeldigvis har låst horn med på sosiale medier), har Legere en ganske ikke-lakkert forretningsforhold. Legere overtok roret på T-Mobile i september 2012 og gjennomførte raskt en serie nye "Uncarrier" -initiativer, som har inkludert alt fra å gjøre unna kontrakter til å betale ned tidlig termineringsgebyrene til kunder som hopper skip til å gi abonnenter gratis pizza og lager.

Legeres funksjonstid har vært objektivt vellykket: I august i fjor overgikk T-Mobile - som lenge har bodd i kjelleren til store transportører - Sprint offisielt for å overta nummer 3-spalten bak behemoths kjent som AT&T og Verizon (eller, "duopolet" som Legere henviser dem). Også i sin tid som administrerende direktør har inntektene fra T-Mobile unektelig vært sterke.

Men virksomheten er nesten sekundær i historien. Legere har definert sin embetsperiode på T-Mobile med en offensiv aggresjon som er sjelden blant administrerende direktører i store telekommunikasjonsselskaper - eller et hvilket som helst større børsnotert selskap for den saks skyld (og pleide å være sjeldent blant store partikandidater).

Den terminale Bah- stin - aksenterte Legere pepper regelmessig sine live-hendelser med strålende hjelp av konfrontasjon og banning som er rettet mot konkurransen. Når han snakker som en teknisk reporter som ofte har fått i oppgave å dekke disse live-begivenhetene, er Legeres glede et kjærkomment avbrekk fra den vanlige presentasjonen av teknisk administrerende direktører, hvis offentlige taleferdigheter mangler (mildt sagt).

Disse konfrontasjonene angriper ofte direkte administrerende direktører i hans USA-baserte transportkonkurranse på de mest personlige vilkår. (Høres kjent ut?) Så vidt jeg kan si, er det bare Sprint-administrerende direktør Marcelo Claure som har tatt agnet og fyrt tilbake på sosiale medier.

Whoa #Randall begynner å bli nevnt på "hvem er neste til å gå listen"? Nei, pls la ham bli!

- John Legere (@JohnLegere) 30. januar 2015

Så hva har dette alt å gjøre med presidentpolitikk? Ingenting egentlig. Men også alt! Jeg vet lite om Legeres personlige politiske synspunkter - han har beskrevet seg selv som en republikaner, samtidig som han offentlig har gitt sin stemme til LHBTQ-likhet og #BlackLivesMatter. Jeg personlig gleder meg over at han er interessert (og spent) av de nyeste teknologistrendene.

Men politiske idealer (ja, til og med politisk tilknytning) er sekundære i dagens klima. Som vist ved det nylige valget, verdsetter velgerne (eller en stor nok del av velgerne) karisma og oppfattet rettferdighet over faktiske detaljerte politiske løsninger og oppfølging.

Men vi er i en post-rektor verden. Uansett hva dine politiske synspunkter er, trenger du ikke en likesinnet leder fra flokken din, du trenger et fartøy. For å presse initiativ til utøvende gren, trenger du en utøvende - og hvis den utøvende har sving og en klar kommando av #socialmediaspeak, desto bedre. Og alle politiske operatører der ute som leter etter en trojansk hest å fylle med ideene sine, kunne gjøre det verre enn Legere. Det er angivelig det som Kanye banker på, (tror jeg, alvorlig?) Hva sier du John? Du i?

Hvorfor t-mobils konsernsjef kunne slå donald trump i 2020