Hjem Nyheter og analyse Med den røde planeten i sikte, et tilbakeblikk på eksomarsens reise

Med den røde planeten i sikte, et tilbakeblikk på eksomarsens reise

Innholdsfortegnelse:

Video: ExoMars: ESA's Mars lander crashed and destroyed on the Red Planet (Oktober 2024)

Video: ExoMars: ESA's Mars lander crashed and destroyed on the Red Planet (Oktober 2024)
Anonim

Mars er ikke bare en annenrangs godteribar, det er menneskehetens beste forsikring hvis vi noen gang virkelig skruer opp ting eller blir i en bar kamp med en asteroide. (Selv Elon Musk er enig.)

Men gamle Dusty McRedface er ikke bare det beste håpet for artenes overlevelse. Det er noen spennende bevis for at det har vært vert for noen primitive livsformer i fortiden. Det kan faktisk være noen skurrete martiske mikrober som ekter ut en eksistens akkurat nå. Dette er blant mysteriene som det todeler flernasjonale ExoMars-oppdraget planlegger å undersøke.

Onsdag formiddag vil ExoMars-oppdraget (et felles prosjekt av de europeiske, italienske og russiske romfartsorganene) nå en stor milepæl når den sender en lander ned til Marsoverflaten.

I midten av mars lanserte det første ExoMars-oppdraget fra Kasakhstan på vei til Big Red. Denne første interplanetære pakken besto av en sonde - den fantasiløse navnet Trace Gas Orbiter (TGO) - og en lander ved navn Schiaparelli - gjett hvilket partnerbyrå som kom opp med det navnet.

Mens TGO vil forbli høyt over den Martiske overflaten for å kartlegge kilder til metangass (et tydelig tegn på organisk liv), vil lander løsrive en serie sensorer for å måle meteorologisk fenomen på overflaten. Men før den kommer dit, skal den gjøre noe skikkelig kult.

I løpet av sin seks minutter lange nedstigning vil Schiaparelli måle støv i atmosfæren når den nærmer seg overflaten. Faktisk - i en handling med modig prosjektering - har misjonsteamet tidfestet sonden til å lande smack midt i Martian dust storm season. Så det er en stor sjanse for at sonden vil møte en av Mars årlige støvstormer på kontinentet. Dette vil gi forskere hjemme en bedre forståelse av disse sesongfenomenene, som vil være viktig kunnskap hvis vi noen gang skulle bestemme oss for å flytte dit.

ExoMars 'andre del ble lansert i 2020 og leverer en rover til Marsoverflaten i 2021. Roveren vil bære en eksobiologisk laboratoriesuite ombord for å hjelpe sin jakt på biosignaturer skapt av ørsmå Martiske mikrober (eldgamle og moderne).

Så hvorfor all denne interessen for Mars? Det er ikke den nærmeste planeten til Jorden (det vil være Venus), men den har mange ting som kan gjøre den mottagelig for oss: Den har litt vann, den er ikke utålelig kald eller uutholdelig varm, og den har ikke batterisyre til en atmosfære. Disse trekkene har lenge vekket science fiction-forfatteres interesse (og offentlighetens), men det er noen bevis for at Mars kan være et sted der livet kan trives - enten det er innfødt eller invasivt (dvs. oss).

Du kan se ESAs direkte dekning av landingen her som begynner klokka 11:40 ET på onsdag. Inntil da kan du sjekke ut noen bilder fra ExoMars-reisen i lysbildefremvisningen.

    1 The Trace Gas Orbiter

    Dette bildet fra januar viser teamet på et rent rom ved Baikonur Cosmodrome i Kasakhstan og fraktet Trace Gas Orbiter mot adapterkjøretøyet til høyre.

    Bilde: ESA - B. Bethge

    2 Schiaparelli Lander

    Misjonsgruppen forbereder Schiaparelli inngangs-, avstamnings- og landingsdemonstratormodulen i et "rent rom."

    Bilde: ESA - B. Bethge

    3 Forsiktighetsregler

    Før løftetaket er sonderne full av farlige kjemikalier, så ytterligere forholdsregler må settes i verk for alle på laget.

    Bilde: ESA - B. Bethge

    4 Gjør deg klar

    Forberedelsene fortsetter i februar 2016.

    Bilde: ESA - B. Bethge

    5 Overføring: april 2016

    Overføring av orbiter til rakettens øvre trinn.

    Bilde: ESA - S. Bayon

    6. mars 2016

    Protonraketten med orbiteren pakket sammen i fairingen.

    Bilde: KhSC

    7. mars 2016

    Gjør deg klar til lansering.

    Bilde: ESA - B. Bethge

    8 Løft! 14. mars 2016

    Liftoff fra Baiknour, Kasakhstan i midten av mars.

    Bilde: ESA – Stephane Corvaja, 2016

    9 Et annet syn

    Disse bildene ble tatt av asteroide seere i Australia.

    Bilde: OASI Observatory team; D. Lazzaro, S. Silva

    10 Separation (Artist's Rendition)

    Denne kunstnerens gjengivelse viser Schiaparelli og orbiter som skiller seg fra fjerdetrinnsskytteren.

    Bilde: ESA / ATG medialab

    11 Nærmer seg (Artist's Rendition)

    Dette "kunstnerinntrykket" viser sonden som nærmer seg Mars med paneler som er brettet ut.

    Bilde: ESA / ATG medialab

    12 Ankomst (Artist's Rendition)

    Dette "kunstnerinntrykket" viser sonden som ankommer Mars.

    Bilde: ESA / ATG medialab

    13 Descent (Artist's Rendition)

    Artists visjon om Schiaparelli lander som gjør inntreden i den Martiske atmosfæren.

    Bilde: ESA / ATG medialab

    14 Thrusters (Artist's Rendition)

    Dette monteringsbildet viser lander med en "supersonisk fallskjerm" og thrustere.

    Bilde: ESA / ATG medialab

    15 Testing av Schiaparellis fallskjerm: juni 2016

    Denne vindtunnelen utfordrer en testversjon av Schiaparellis "supersoniske" fallskjerm, som den vil bruke ved nedstigning.

    16 Landing (Artist's Rendition)

    Dette bildet viser Schiaparelli-landing på Mars med sitt fulle bremsesystem (hva det faktisk heter) landing på Marsoverflaten.

    Bilde: ESA / ATG medialab

    17 Made It (Artist's Rendition)

    Nå er det på tide å komme på jobb.

    Bilde: ESA / ATG medialab

    18 La misjonen begynne (artistens gjengivelse)

    Gå nå og finn de mikroberne.

    Bilde: ESA / ATG medialab

    19 Schiaparellis landingsside

    Dette datamaskingenererte bildet viser landerens foreslåtte destinasjonssted.
Med den røde planeten i sikte, et tilbakeblikk på eksomarsens reise